Dele opp restskatt eller refinansiere – hva lønner seg?

Føles restskatten som en tung stein du ikke klarer å løfte? Hva er smartest for deg som boligeier – å dele opp restskatten eller å ta opp lån med pant i boligen? I denne artikkelen får du klare svar på hvordan du kan dele opp restskatt, hva som kreves og når refinansiering er et bedre valg.

Hva er restskatt og hvorfor oppstår kravet?

Restskatt er det beløpet du skylder skattemyndighetene etter at det endelige skatteoppgjøret er klart. Kanskje du har fått feil fradrag, solgt bolig, eller hatt uforutsette inntekter. Resultatet blir et ekstra krav. Det oppstår renter fra forfallsdato, og om du overskrider betalingsfristen, kan inkasso settes i gang.

Er det mulig å dele opp restskatt?

Ja, du kan be om å dele opp restskatten. Skattemyndighetene tillater normalt at du sprer betalingen over flere måneder. Du slipper å betale alt på en gang. Det kalles en avdragsordning. Denne løsningen gir deg bedre oversikt og sparer deg for en stor enkeltsum.

Hvordan få nedbetalingsplan på restskatt?

Du tar kontakt med ditt lokale skattekontor. Forklar situasjonen, og be om en avdragsordning. Skattekontoret vurderer din økonomi og hvor stort restskattekravet er. Vanligvis krever de at du betaler et visst minimumsbeløp hver termin. Når dere har avtalt antall terminer og beløp, får du en skriftlig bekreftelse. Planen kan strekke seg over opptil 12 måneder hvis beløpet er høyt nok.

Hva gjør du om du ikke kan betale restskatten i det hele tatt?

Dersom skattekontoret avslår forespørselen om avdragsplan, må du finne andre løsninger. En smart vei kan være refinansiering med pant i bolig. Du tar opp et boliglån eller øker eksisterende lån for å dekke restskatten. Banken får sikkerhet i boligen, og du unngår høye restskattrenter. Når lånet utbetales, sender du dokumentasjon til skattemyndighetene og restkravet blir slettet.

Kan man betale restskatt litt og litt?

Ja. Med en godkjent avdragsordning betaler du et fast beløp hver måned. Kanskje du har en restskatt på 60 000 kroner. Du fordeler dette på seks måneder, og betaler 10 000 kroner pluss påløpte renter og gebyrer hver termin. Du kan også betale litt ekstra for å redusere totalbeløpet du skylder i renter. På den måten slipper du å sitte med en stor regning ett eneste sted i budsjettet.

Hvem kan få avdragsordning og hvilke vilkår gjelder?

Alle som skylder mer enn 5 000 kroner, kan normalt søke om avdragsordning. Du må henvende deg før betalingsfristen utløper. Skattekontoret ser på beløpets størrelse og din betalingsevne. Du må gjerne legge ved en enkel budsjettplan eller dokumenter som viser lønn og faste utgifter. Godkjenning skjer som regel innen to uker.

Renter og gebyrer ved avdragsordning

Når du deler opp restskatten, løper en forsinkelsesrente. Den fastsettes halvårlig av Skatteetaten og ligger per i dag på omtrent 8,25 prosent. I tillegg påløper et termingebyr på rundt 174 kroner for hver avdragsperiode. Dette gjør at kostnaden ved en lang nedbetaling kan bli høy. Hvis du fordeler restskatten over tolv terminer, betaler du mer i gebyrer og renter enn om du velger få terminer.

Når er refinansiering med pant i bolig smartere enn avdragsordning?

Refinansiering er et godt valg når renten på boliglånet ditt ligger betydelig lavere enn restskattrenten. Mange banker tilbyr boliglån under 4 prosent. Sammenlignet med 8,25 prosent er det en betydelig besparelse. Du kan låne det du trenger for å dekke restskatten. Overskytende midler kan gi deg en liten buffer i hverdagen. Dette gir deg én samlet månedlig utgift i stedet for flere avdrag.

Et praktisk eksempel: Ola bor i en enebolig og har restskatt på 100 000 kroner. Han får tilbud om avdragsordning over ti måneder. Med forsinkelsesrente betaler han totalt 110 000 kroner. Han velger i stedet å øke boliglånet med 120 000 kroner til 3,5 prosent rente. Totalt utbetaler banken 100 000 kroner til Skatteetaten, og Ola får 20 000 kroner i ekstra likviditet. Rentekostnaden i første år blir bare 4 200 kroner. Han sparer nesten 4 000 kroner sammenlignet med avdragsplanen.

Slik kommer du i gang med refinansiering

Start med å sjekke hvor mye ledig egenkapital du har i boligen. Kontakt banken din eller bruk en uavhengig låneformidler. Be om et tilbud på lån til dekning av restskatten. Sammenlign renter og totale kostnader. Når du har valgt bank, fyller du ut søknad og legger ved dokumentasjon. Banken foretar en verdivurdering av boligen. Etter godkjenning får du raskt midlene utbetalt. For en trinn-for-trinn-forklaring kan du lese slik fungerer refinansiering av gjeld. Husk å sende bekreftelse på innbetaling til Skatteetaten, så fjernes restskatten fra registeret.

Mer hjelp til å bli kvitt restskatt

Er du fortsatt usikker på hvordan du skal håndtere restskatten? Les vår guide for flere praktiske råd og metoder i artikkelen om Bli kvitt restskatt. Der finner du konkrete grep du kan ta allerede i dag.

Oppsummering

Du kan dele opp restskatten ved å søke avdragsordning hos skattekontoret. Det gir deg forutsigbar nedbetaling, men høye renter og gebyrer kan gjøre det dyrt i lengden. Refinansiering med pant i bolig gir ofte lavere rente og én samlet månedlig kostnad. Valget avhenger av din rente, gjeldsbelastning og betalingsvilje. Som boligeier har du flere muligheter til å finne den rimeligste løsningen. Handle raskt, så unngår du unødvendige renter og gebyrer – og får frihet til å fokusere på andre deler av livet.